SPIRENDE HÅP

• Våren er så vakker. Det er så utrolig mye som gror og spirer nå om dagen, og jeg har vært en tur ute med mitt fotokamera for å se hva jeg kan forevige av det som skjer i naturen nå.
• Men det er mer enn naturen som spirer og gror. Det har blitt en del agilitytrening nå. Det er så utrolig deilig å komme seg ut og kunne klare å trene i strålende vårvær.

Noen hinder er satt opp i hagen igjen. Og det første vi har prioritert er uavhengig slalåm. Scott går faktisk slalåm mens jeg ligger på gresset og fotofraferer!!!!! En dag skal jeg få filmet akkurat dette ..............Han er blitt utrolig god på dette hinderet , og det ser ut som vi omsider har lykkes i at han går uavhengig av hva jeg gjør eller befinner meg :-)))

• 
• Det samme gjelder jo alle hinder, men her skjer iallefall det samme igjennom tunnellen :-)

• 
• Scott er 3 år idag og vi har selvsagt feiret dagen med masse fin agilitytreninge. Både i hagen , - og sammen med en god venn ( Asbjørn og Dennis i Moss ). Vi satt en klasse 2 hoppbane av Magne Alden, og fikk en super trening som avsluttet med et feilfritt løp :-) Flinke gode Scottegutt som både er flink og tålmodig med en gammel rusten fører som meg :-) Etter trening, dro vi hjem og gikk tur i skogen vår. Vi fikk noen fine vårbilder mens vi koste oss sammen i den vakre naturen og stillheten som omringet oss :-)

Og så ønsker vi dere alle en fortsatt god påske !!!

Husflua

Husflua er tilbake etter en lang lang ferie, - iallefall her i Svinndal. Rart det der med fluene. Når våren kommer ser og lytter jeg til at alle insektene kommer tilbake fra vinterdvalen. Men når sommeren blomstrer for fullt så er fluene til stooor irritasjon, - og jeg ønsker den dit peppern gror. Jo lenger utpå høsten vi kommer, jo mer irriterende er de å ha i huset. Inni neser og ører på morraskvisten når lyset siger inn i soverommet, og de lar deg ikke få den ekstra timen med søvn som du lengter etter i helger og ferier. Akkurat nå om dagen så er fluene et supert vårtegn. Det er koselig å se den igjen, og høre den våkne til liv , - både ute og inne når sola skinner og varmer opp luften.

• Egentlig føler jeg meg akkurat sånn som jeg beskriver husflua. Ligger i dvale hele vinteren . og kommer gradvis ut av dvalen utover våren. Blomstrer på sommeren, og blir litt "febrilsk" utover høsten. Når høsten kommer er det som om jeg må få gjort mest mulig før vinteren setter inn igjen. Sikkert like irriterende for mine omgivelser som flua irriterer meg på høsten.
• Men nå er vi iallefall inne i oppvåkningsfasen, - våren :-)
• Alt er så vakkert og deilig med denne årstiden. Det er nok min favorittårstid tror jeg. Hele verden våkner til liv igjen, - folk smiler mer, - fuglene kvitrer mer, bekken våkner til liv igjen, - løvet på trærne og gresset blir grønt, - og blomstene stikker forsiktig fram fra den enda litt kalde jorda.
• Og - ikke minst, - sola varmer opp lufta og insektene kommer. Og vi nærmer oss sommer.
• Jeg har våknet, - kommet godt igang med den årstiden som jeg fungerer som aller best. Tre ulike vårkurs er igang eller gjennomført. Tre konkurranser likeså, og flere hundeklubber er igang med utetreninger igjen.
• Vi er aktive som aldri før. Tre grener å trene hunder i , - tre grener å konkurrere i og tre grener å holde kurs i . Jeg trives godt med alt dette, og gleder meg til fortsettelsen.
• Søndag var vi på rally-konkurranse og fikk en påminnelse om at vi må ut å trene der det er forstyrrelser. Tiden strekker desverre ikke til , - til alt vi burde, men vi må jo kunne klare å konkurere med " noen " forstyrrelser så det er bare å ta tak i dette nå.
• Ellers har vi trent litt agility utendørs denne uken. Alle fire har trent, og det ser ut til at de alle er glad for å komme seg ut av støvete ridehaller igjen.
• Nå er det påskeuke, og jeg ser for meg noen trivelige treninger ute blandt venner, - men skal også ta noen vennebesøk bare for kosens skyld :-)

Jeg vet jeg skrev det samme i fjor, - men jeg velger meg fremdeles APRIL ................

Jeg velger meg april!

Fra Dikt

av Bjørnstjerne Bjørnson

• Jeg velger meg aprilI den det gamle faller,i den det ny får feste;det volder litt rabalder,-dog fred er ei det beste,men at man noe vi

• Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,- i den blir somren til!

EN RALLY-LYDIGHETS-UKE

Denne helgen har det vært rally-lydighetskurs i Bærum. For ett år siden var jeg på Skui og hadde nybegynnerkurs, og denne helgen var jeg tilbake for lære bort enda mer. Tre av ekvipasjene som deltok i helgen gikk på kurset i fjor, og tre, for meg, nye utøvere var også med. Kurset var lagt opp til at alle fikk hjelp på det nivå de var kommet til, men også innføring i øvelser helt opp til eliteklassen. Fire ekvipasjer hadde opprykk til klase 2, og to konkurrerer i klasse 3. Vi finpusset på de momenter som trengtes hos hver enkelt. Alle var motivert for å lære mer, og alle samlet seg rundt den enkelte ekvipasje for å få mest mulig tips om de ulike innlæringsmetoder eller momentlæring. Ikke alle øvelser er så lett å forstå hvordan man skal få lært hunden. Men alle hundene var så godt trent at det var kun små justeringer hos fører som skulle til for at hunden gikk perfekt . For å gi en liten oppsummering av helgen så har jeg laget en liten huskeliste til deltagerne:

1. Omvendt lokking for å lære hunden å fokusere på kontakten mens man går med godbit i hånden under trening.
2. Omvendt lokking er fint å bruke når man trener 8 -tall mat. Når hunden blir belønnet for ikke å se på matskålene vil de slutte å snuse og se etter mat hver gang dere passerer skålene.
3. Plattformtrening for å få bedre posisjoner og avstandsarbeid.
4. For å få rask " dekk under marsj" og "stå under marsj" trenes det inn mens vi rygger bakover med hunden i front.
5. Belønningsplasseing og belønningshyppighet er viktig for å lykkes.
6. Kontakt-trening med belønningshyppighet for å få en hund som ikke har behov for å gjøre annet enn å være hos oss. Sladretrening er fint for hunder som MÅ ha med seg alt rundt seg.
7. Hindertrening; - lære hunden gradvis å hente opp hinder fra ulike vinkler og avstander.
8. Være venn med sin nærvøsitet på konkurranser
9. Hvordan bli kvitt dobbeltkommando?
10. Startprosedyrer.
11. Viktigheten av å trene til skilt og briefe så bra at man kan gå banen med hund uten å lese og tenke skilt.

Denne huskelisten kan være fin for alle som trener rally. Ikke bare de som gikk dette kurset. Det er grunnen til at jeg har lagt det ut på bloggen min.

• I kveld var det 5 kurskveld på grunnkurset i rally-lydighet i Råde. Regnet sprutet i bakken og det var pluss 4 grader. En skikkelig nedtur etter gårsdagens nesten 20 grader og strålende sol.
• Men en superivrig gjeng stilte opp med godt mot selv i dette været. Jeg må bare si at det er motiverende for meg å ha kurs for en så ivrig gjeng :-)
• De er så flinke, - og hundene er så flotte ! Men det skal nok sies at flere av de fir`bente ikke satt like stor pris på å måtte sitte og dekke under dagens forhold. Derfor besluttet vi at det var nok med en times kurs i dag, - og heller legge til en time en annen kurskveld i fint vær.
• Denne superfine gjengen har snart vært igjennom alle øvelsene i rally klasse 1, og jeg ser for meg at flere her er klarer til å kunne konkurrere snart om de ønsker :-)

Til helgen er det rally-konkurranse i Aurskog. Fargo og jeg har fått trent litt innimellom kurs, agilitykonkurranser og freestyle-kurs - planlegging. Vi har trent for en debut i rally klasse 2, - og vi prøver febrilsk å bli klare. Det er noen øvelser vi ikke har fått trent enda, - men så vet vi jo heller ikke helt hvilke øvelser dommer har satt i banen denne gang. Vi har jo også noen dager igjen å trene på , så vi satser på å teste klasse 2 på søndag :-)

• Torsdag starter jeg opp med FREESTYLE-KURS i regi av Moss og Omegn hundeklubb. Det blir et grunnkurs for 6 deltagere. Kurset skal gå over 6 kvelder og første kveld er det teori. Mye jobb er lagt bak kursplan og kursopplegg, så det skal bli spennende for både meg og deltagere å komme igang. Kurset var fullbokket , - men jeg har fått et avbud, så det er en ledig plass dersom freesyle er noe du kunne tenke seg å lære mer om :-) Dette er kun et grunnkurs, - men kanskje det blir en fortsettelse også.........................

Vi debuterer i agilitykonkurranse

Det har vært en morsom helg for oss. Lørdag dro vi til Tønsberg for å delta på agilitykonkurranse. Pønky skulle debutere, og jeg var utrolig spent på om hun ville klare å komme seg igjennom en hel bane på fremmend plass og med alt ståket rundt ringen. Vi slo oss ned sammen med gode venner, og fikk masse god støtte og oppmuntring i løpet av dagen :-) Det var så langt å gå fra parkeringen at vi ikke kunne la Pønky hvile i bilen. Hun måtte derfor ligge i et bur inne i ridehallen ved siden av oss. Det virket som hun taklet dette greit. Var stille og rolig inne i buret og glad og blid når hun var utenfor. Første løpet var et agilityløp. Det vil si at alle type hinder er inkludert i banen. Pønky er veldig glad i å gå bommen, mønet og vippa. Og egentlig elsker hun også å gå slalåmen, men idag var hun nok ikke så motivert til å jobbe så mange hinder uten belønning. Farten var desverre ikke helt topp, og selv om hun gikk banen på bare en feil i slalåm så fikk vi også litt tidsfeil. Det endete opp med en 6 plass av 26 hunder. Jeg var ganske fornøyd med denne debuten og tenkte nok at det kanskje ville gå bedre i hoppløpet ( enda bommen, mønet og vippa ikke er med ). Desverre var Pønky enda mindre motivert ( eller sliten ) og det ble enda mer tidsfeil i dette løpet. Men hun var flink og fullførte uten hinderfeil :-) Det ble en 13 plass med ca 25 påmeldte hunder. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, og Pønky skal få trene mer nå som det snart er mulig å få hinderne ut i hagen igjen :-)

Scott sin debut i agilitykonkurranse

Søndag gikk turen til Tønsberg igjen. Denne gang med Scott som debutant. Jeg var skrekkelig sliten etter lørdagen og det var kanskje ikke det beste utgangspunktet for å starte, men valgte allikevel å ta turen for å se om banen var satt slik at jeg trodde vi kunne klare å komme igjennom. Det er alltid spennende å gå briefing og se hvordan dommeren har tenkt at vi skal ta banen. Jeg gikk briefing og fant raskt ut at vi burde kunne klare å komme til mål på denne banen. Ingen umulige momenter i banen i forhold til hva vi kan klare å prestere. Dermed var det avgjort at jeg skulle starte med Scott for første gang i agility klasse 1. Selv om det ble et riv tidlig i løpet følte jeg at jeg hadde utrolig god kontakt med en behersket ung bordergutt. Fin vippepassering og rask og sikker slalåmåpassering. Vi kom oss greit nok igjennom halve banen og vel så det før jeg feilvurderte avstanden til den øverste inngangen til tunnellen,. Jeg sendte Scott inn i feil tunnellinngang og ble disket. Men selv om jeg så at dette var feil fortsatte jeg videre i banen og benyttet anledningen til å " overtrene" feltet på mønet. Scott hadde god selvkontroll og jeg er glad vi fikk trent dette i en konkurrnasesetting. Jeg kom meg på motsatt side av mønet i forhold til hva jeg hadde planlagt og viser litt for dårlig opp mot hoppehinderet etter mønet, ( hadde planlagt en bak-kryss her ) men når jeg fikk han fram er jeg veldig fornøyd med fremmadsendingen til mål. Så måtte Scott ligge i bur og "hvile" seg inne i hallen ( som Pønky i går ). Jeg måtte vente noen timer på at vi skulle gå hopp-bane. Dagen ble lang og slitsom . Jeg følte at jeg burde hatt et sted å hvile litt, men når man drar på dagstur har man jo ikke med seg noen seng akkurat. Jeg hadde litt konsentrasjonsproblemer når jeg gikk briefing i hopp, men konkluderte med at dette også var en bane vi kunne klare å komme oss igjennom. Enda større konsentrasjonsproblemer hadde jeg når jeg sto på startstreken med Scott litt senere. Scott gikk fint de første hinderne, men da vi fikk en vegring i slalåmen ballet det seg på for oss begge, og samarbeidet ble brutt. Jeg tror vi skulle gitt oss etter første løp denne gang. Men det er jo noe man lærer av, så da får vi ta med oss dette som både positiv og negativ erfaring til en senere aneldning. Alt i alt var det veldig moro å være med i agilitymiljøet på konkurranser igjen. Jeg kommer nok ikke til å være den som drar på agility hver helg hele sommerhalvåret. Det er for slitsomt. Men vi har jo kjøpt campingvogn, og noen helgeturer skal vi ta sammen hele "Fosserødfamilien" utover sommeren, og går nok noen av turene til agilitykonkurranser.

Sorg og spenning

Det er en uke siden Zippo reiste til hundehimmelen. En uke med mye savn og tanker rundt hans liv sammen med oss. Når en hund blir borte i en flokk, blir det også forandringer i den resterende hundeflokken i huset. Jeg tror vi alle har hatt en litt spesiell uke, - uten Zippo. Han var kongen, - sjefen, - den trygge og den roligste. Nå har de som er alene tilbake, - en jobb med å finne ut av hvem som skal overta rollen som den sterkeste. Det er nok ikke gjort på en uke å bli en ny flokk. Men det jobbes mye innad i flokken om dagen, og mye tyder på at den yngste er den som er den sterkeste nå. Fargo er tøff, - han er modig og han er også den som er i en alder da kreftene skal utprøves. Tiden vil vise om han forblir den sterkeste. Scott har valgt å ligge lavt i terrenget. Han er så snill, - så snill den gutten, - og ønsker ikke bråk av noe slag. De små har noen oppgjør seg imellom, men det virker ikke inn på flokken i sin helhet. Det blir spennende å se hvordan det går seg til videre.

• Våren er igang, snøen forsvinner saaaakte. Her på Fosserød er det enda en drøy halvmeter med snø på treningsbanen. Veien hit er humpete og grisete, - og vi lengter etter tørre veier og en grønn treningsplass. Det positive med våren er at jeg er igang med min lange liste over alle kursene jeg skal ha. Timeplanen er tett utover, men jeg gleder meg til alt .-)

• Jeg er godt i gang med mitt aller første grunnkurs i rally-lydighet i år. Kurset går i regi av råde hundeskole og det er 6 herlige hunder og hundeeiere med på kurset.

Patricia og Ayla ( berner sennen) i en flott dekkøvlse Mona og Baltus brun ( border collie ) i en fin " sitt foran" -øvelse Tasja ( collie ) er svært oppmerksom på sin fører Hege :-) Thero ( Eurasier ) sitter helt rett og perfekt ved foten til Siri :-) Nusse ( borde collie ) går en nydelig lineføring :-) Pajkos ( Pumi ) har fantastisk kontakt med sin eier Stine. Han viser også helt klart hvor godt han liker å trene rally :-)

• FOTO: Bjørn Falck ( tusen takk for fine bilder )

EN STJERNE ER BORTE

ZIPPO eller VESTERTORP`S KAT URANUS som han het på registreringsbeviset ble født på kennel Vestertorp i Svinndal den 5. januar 1997. Den 28. februar samme år flyttet han til oss. Det var 5 søsken i flokken og Zippo var en av to hannhunder vi kunne velge mellom. Det var et vanskelig valg. Begge de små guttevalpene var veldig pene og veldig koselige. Men det ble altså Zippo som trakk det lengstre strået og fikk bli med oss.

Han var en utrolig snill og rolig valp. Fant aldri på noe " hyss", og var både klok og vakker. Det var flere enn vi som syns han var den vakreste av alle. Hele tre ganger på en sommer vant han over alle andre valper av alle raser og ble kåret til " BEST IN SHOW". Vi fortsatte å stille ut Zippo og han ble Norsk Utstillingschampion når han var 2,5 år. Zippo var ikke bare snill mot hundeflokken vår, - men også en god venn med Gråpus. Han har levd sammen med mange forskjellige hunder her hos oss. De siste årene har han levd sammen med våre to små havanaisere Pønky og Minn. De hadde daglige turer sammen i skogen, og her er det godbitsøk som gjelder. Zippo debuterte i lydighet allerede når han var 7 mnd. Da tok han bronsemerket i lydighet med 150 poeng som resultat. Vi fortsatte med lydighetstrening og konkurrerte oss opp i klasse 3 før vi sluttet med den hundesporten. Vi var så aktive i agility at vi ikke hadde kapasitet til mer enn det. Han startet å konkurrere når han var ett år, og i en alder av 1,5 år år var han kvalifisert i lagklasse i Norgesmesterskapet. Han var med i lag- NM tre ganger og NM individuelt en gang. Han gikk et knallfint førsteløp individuelt og fikk agility- CERT for det løpet. 6 år gammel ble han Norsk Agilitychampion. Da hadde han fått tre NKK - Cert. Bildet over viser alle premiene han tok med seg fra NKK Bø 2003. Der han var vinner i klasse 3 i agility og fikk Cert, Chamoionat, Caciag og dagen etter ble han BIM ( best i motsatt kjønn) og fikk Cacib i utstillingsringen. Desverre måtte vi slutte å gå agility når han var 6,5 år gammel. Han begynte å halte, og det viste seg at han hadde fått en prolaps i nakke og rygg. Etter en pause fra trening ble han bedre, og vi fant ut at vi skulle prøve oss på Rally-lydighet. Dette ble en morsom gren for Zippo og meg. Han hadde jo konkurert i lydighet og vi kunne de fleste av øvelsene vi trengte i denne nye sporten. Zippo avanserte raskt og avsluttet i eliteklassen med 195 poeng ( av 200 mulige ). Øvelsene i denne klassen ble for belastende for rygg og nakke så vi avsluttet når han var 9 år gammel. Agility var hans store lidenskap. Selv i en alder av 13,5 år tok han seg gjerne noen runder gjennom hinderne som sto i hagen vår, Zippo hadde stor forkjærlighet for apportering . Helt til de siste mnd av hans liv gikk han å bar på pinner på turer i skogen. Han elsket også at vi gjemte pinnene for at han kunne bruke nesa si for å finne de igjen. Han var veldig flink både i feltsøk, rundering og spor, og vi deltok på mange brukshundkurs sammen. Selv om han ble grå og gammel så hadde han et klart og klokt blikk. Dette bildet ble tatt i vinter. Zippo sovnet fredelig inn tirsdag 22. mars 2011. 14 år gammel.