Den lange mørketiden..............

• "Mørketiden! er over oss , - klokka ble stilt tilbake til "normaltid" på søndag. Det betyr at det er enda mørkere kvelder og mindre og mindre positivt å trene agility ute på kveldene. Hundeklubbene trekker inn i ridehaller fra nå av, og det blir mange mnd, med trening innendørs. 
• Drøbak hundeklubb flytter inn denne uken, og det gjør også snart Moss og Omegn hundeklubb.  begge disse hundeklubbene skal trene inne i ridehall i Drøbak.
• Indre østfold hundeklubb venter med å flytte inn  i ridehall til januar.  For første gang i klubbens historie blir det vintertrening i agility også i denne klubben. Og til og med i mitt nærmiljø ( "bare" ca 2 mil fra meg ).  Ikke nok med det men denne ridehallen er større enn de andre jeg har trent i tidligere, og jevnt og fint underlag som ikke er så tungt for meg å løpe på.   Dessuten lovte eier av ridehallen på "Eng gård " at  det ikke ble kuldegrader inne der på vinteren.
• Alt i alt betyr det at jeg får mulighet til å trene agility tre dager i uka i vinter, - i varmegrader !!! Hipp hipp hopp hurraaaaa :-)  Alle fire hunder kommer til å få mulighet til å trene agilty i vinterhalvåret også. Jeg håper på en mild og snill vinter sånn at jeg får gått mine 2 - timers daglige turer og holdt formen min oppe fram til nest snille gode solrike vår :-)

FOTSPOR

• Noen ganger føles det som livet går i bølger. Man kan føle at det ikke er en eneste sky på himmelen som kan ødelegge for gleden over å det å leve sammen med  hundene. Det å trene med de, og leve tett på de slik jeg gjør med mine hunder. 

• Andre ganger føles det som man står på kanten av et stup, og ikke ser veien  videre.

• Jeg kan av og til føle at jeg ikke har valgt riktig gren. Jeg har jo trent og konkurrert i så mange ulike grener, og det er ikke alle grener som passer meg like godt. 
•  
• 

•  Noen ganger når jeg trener hundene blir alt bare rot..............
• Jeg prøver å være kreativ og finne ideer til nye program i Freestyle og nå har jeg funnet tema til både Scott og Fargo sine nye program. MEN........

• Det er så  lett å gå i sine egene fotspor.  Vanskelig å finne på helt nye ting, vanskelig å sette sammen program som ikke ligner det man har gjort tidligere.
• Det er mange flinke klasse 2 utøvere nå, så dersom jeg skal hevde meg neste år så må vi virkelig stå på i vinter.   Jeg har satt meg noen mål for meg selv og mine hunder , men det føles som det er veldig lang vei fram. Og - det er lett å tenke at man aldri blir klar for konkurranse med nytt program.. 

• Scott vurderer om han skal hoppe i det........... og av og til er det like greit  som å stå på kanten å grue seg................

Mange gode minner

• Mitt hundeliv startet i 1985, og det har blitt mange opplevelser med hunder siden da. Men en av de opplevelsene vi hunde-eiere helst vil slippe å oppleve er den dagen vi mister våre gode venner.  Når man har hatt hund i så mange år har man jo også måttet oppleve dette en del ganger.
• Det er mange gode minner med alle hundene, og noen ganger er et godt å sette seg ned å bare huske........

• Zippo er den siste hunden som vi måtte ta farvel med, - i mars i år.  Vi hadde 14 fantastiske år sammen med denne flotte gutten vår.  Han ble Norsk Agility Champion, Norsk Utstillings Champion, gikk i eliteklassen i rally-lydighet, konkurrerte i Lp klasse 3 og trente spor, rundering og feltsøk. Han deltok både individuelt og på lag i NM i agility.
• Han elsket å jobbe, og var aktiv i skogen med søksoppgaver helt til det siste.
• Zippo var en fantastisk snill og god gutt, og det er bare gode minner etter han.

• Dixi var en fantastisk snill groenendael. Hun var alltid snill og god, men desverre mye syk.  I løpet av en sommer ble hun bitt av en flått og fikk borrelliainfeksjon, ble bitt i snuten av en huggorm og var lenge syk etter dette, Hun  fikk også livmorbetennelse og måtte opereres på grunn av det.  Siste sommeren tråkket hun i et vepsebol og ble stukket av en masse jordveps.  Etter det ble hun helt gal hver gang hun hørte et innsekt som summet. Stakkars lille Dixi :-(  Hun ble bare 7 år. Store ryggsmerter etter en prolapsoperasjon gjorde at hun ikke klarte å leve normalt lenger.
• Hun trente og konkurrerte i lydighet klasse 2, rally-lydighet klasse 2 og agility klasse 2. I tillegg hadde hun CERT på utstilling.

• Ruphus var en veldig spesiell hund. Han ble aldri trygg på fremmende mennesker,  men han elsket alle når han først ble kjent med folk.  De 12 årene han var hos oss var lærerike og fyllt med mye kos og glede. Ruphus trente og konkurrerte i agility klasse 3, og deltok også to ganger i lagklassen i NM

• Bonso kom til oss som omplasseringshund da han var 18.mnd. Han var en" problemhund" som ikke klarte å tilpasse seg den familien han bodde hos. Bonso var blind på det ene øyet, men han  var et arbeidsjern av en bordercollie og jeg ville prøve å se om han kunne leve et bedre liv når han fikk arbeidsoppgaver. 
• Jeg har aldri opplevd en hund som lærte raskere enn han, og i løpet av fire mnd. med agilitytrening gikk han feilfritt i klasse 1. Dette ble hans bane, og vi konkurrerte i agility , og litt i rally-lydighet til vi mistet han i en alder av 5 år.

• Tervuerenen Shira ( her sammen med Dixi som valp ) var  ei lita og søt jente. Hun likte å trene, og vi konkurrerte lydighet og agility fram til hun ble omplassert til en venninnde av meg når hun var ca.3 år. Hun klarte ikke tilpasse seg flokken hos oss etter at Tussi døde. Hun fikk et par gode år hos sin nye famile før hun dødte av kreft 5 år gammel.

• Tussi kom til oss når hun var 4 år gammel.  Hun var verdens beste og snilleste hund som vi aldri opplevde noe negativt med.  Hun elsket alle , både hundene og menneskene hun kom i kontakt med.  Tussi konkurrerte i lydighet og agility, og hadde 1.premie på utstilling. Tussi ble 12 år gammel.

• Tasja kom til meg som 8 uker gammel valp. Hun var en utrolig søt jente, men var desverre litt skeptisk til fremmende mennesker. Vi klarte allikevel å trene henne opp til å klare "tannvisningen" i lydighet, og hun konkurrerte i Lp klasse 2 og agility klasse 1. Hun fikk også et CERT på utstilling.
• En dag hun var alene hjemme hadde hun pakket opp en konfekt-eske og spist opp en kilo konfekt. Dette gav henne problemer med leveren, og hun fikk tilslutt leversvikt og døde 7 år gammel.

• Samojeden Janka kom til meg når hun var 4 år. Hun hadde da hatt 5 ulike hjem, og ingen hadde tatt seg godt av henne.  Janka hadde til da kun stått bindt i bånd, ute i all slags vær. En Samojed tåler jo mye dårlig vær, men hun trengte jo litt selskap og kos  også.
•  Hun ble trent litt i agility, og hverdagslydighet. Hun var en skikkelig kosejente og var lykkelig over friheten hun hadde , - uten bånd, - resten av sitt liv langt inne i skogen i Våler. Janka ble 10 år gammel.

• Busy var en omplasseringshund.   Hun hade levd de første 9 mnd. hos en narkoman på vestlandet. Ingen vet hva hun opplevde sine første levemnd, men hun hadde nok mer med seg i kofferten enn gode opplevelser.  Hun var utrolig kosete og god, men kunne også ta helt av i stress, og etterhvert dukket det opp atferder som det ikke er så lett å godta hos en hund. Gjermund og Busy konkurrerte i lydighet, og gikk et agilitykurs,
• 

Antoz var Gjermund sin første Tervueren. Han ble født i 1987. Antoz og Gjermund trente og konkurrerte i lydighet. Antoz ble 6 år gammel-

• Beauty var min første Groenendael. Hun ble  født i 1985.  En glad og vakker, snill og god belgisk fårehund som elsket alle rundt seg. Beauty fikk masse premier på utstilling,  ble Norsk UtstlillingsChampion og vant BEST IN SHOW på spesilalutstilling for Belgiske fårehunder i. 
• Hun trente litt lydighet og konkurrerte et par ganger i klasse 1 med 1.premiering
•  Beauty ble 11 år.

Litt av hvert

•  Sist helg var jeg deltager på instruktørkurs i Kreativ lydighet. Arrangør var Norsk Freestyleforening og instruktør var Frida Binette. Jeg gikk jo et freestylekure med Frida i Juni og hennes måte å instruere på er veldig inspirerende og lærerikt. Dette er første gang det har vært arr. instruktørkurs og FS / HTM i Norge og det var 13 deltagere på kurset.

•  Fargo var også med på kurset, og vi fikk prøvd oss på noen av treningsmetodene som Frida lærte oss. Vi gikk igjennom en del øvelser, og selv om hunden kunn noen av øvelsene fra før så fikk vi prøvd hvordan Frida sine metoder fungerte.  En god del tid gikk med på treningsfilosofi og gruppearbeid.   ( foto: Ellen Christensen )

•  Fargo hadde ikke noe imot å være med på kurs. Han er alltid klar for en treningsøkt.   ( foto: Ellen Christensen )

•  Vi har fortsatt faste treninger i FS og HTM på kambo i Moss på torsdager. Dersom du har lyst til å være med , eller bare komme å se, så er det bare å komme, eller ta kontakt med meg for mer info.
• Sist torsdag prøvde Fargo seg på et par nye momenter sammen Astrid og vakre Emma  ( som er en kinesisk nakenhund ).  Fargo  skulle ligge mens Emma hoppet over han, og i starten syns nok begge dette var litt skummelt. Derfor var det viktig å skape trygghet rundt situasjonen ved å gi de støtte og masse godbiter.  Etterpå tente vi på at Fargo skulle stå stille mens Emma gikk mellom bena hans ( under magen hans ). Snille snille Fargo, sto helt stille, og Emma hadde slett ikke noe imot å løpe under magen hans :-) Nå gleder jeg meg  til å fortsette å trene triks med disse to hundene våre .-)  ( foto: Cecilie Jonassen Hansen )

• Nå er elgjakta igang igjen. Året går utrolig fort !! Jeg syns ikke det er lenge siden vi måtte holde hundene unna skogen på grunn av dette, og nå må vi jammen tenke på dette igjen.  Det er ikke så veldig ofte at jeg ser elg her hos oss. Kanskje de vet hvor vi pleier å gå tur, og holder seg litt unna  "vårt revir " ??
• Denne elgen gikk midt i veien en kveld jeg var på vei hjem. Jeg stoppet og den sto stille i veien å så på bilen. Desverre lå fotoapparatet mitt bak hos hundene så jeg¨tenkte at jeg måtte prøve å få tak i det. Jeg gikk rolig ut av bilen og åpnet døra bak. Den sto da på ca 20 meters hold, og jeg håpet jo i det lengste at jeg ikke skremte den bort. Den fikk ikke panikk, men ruslet saaaakte opp mot skogen mens jeg fikk ut kameraet mitt.
• Elgen vet nok godt hvor vanskelig det er å se den når den stor helt stille og i skjul av litt trær.  Hadde det ikke vært for at jeg visste at den sto der, så hadde jeg nok ikke gått øye på den. Det iallefall ikke noen tvil om at den ser rett på meg .......

....................................................................................................................................................

• Det er snart vinter og ufyselig å trene utendørs :-(  Det skal derfor bli godt å kunne trene inne igjen. Allerede førstkommende søndag er jeg med på  en privat treningsgruppe som har fått plass i Mossehallen. Jeg er med i to ulike grupper, noe som gjør at jeg faktisk får trent veldig mye innendørs på vinteren. Heldige meg !!
• Den ene  gruppen som er så heldig at jeg får trene med er i regi av Råde hundeskole. Denne hundeskolen har mange fine kurs framover, så gå inn på hjemmesiden å les hvilke tilbud som kommer :-)  
•  Carola har leid hallen en del ganger i vinter, og der vil det bli egentrening i lydighet, kreativ lydighet og rally-lydighet. Gå inn på henens blogg og les mer om første innetrening 16. okt. Du må melde fra om du kommer !
• De neste innetreningene før jul  med Carola vil jeg  bruke noe tid på å instruere videregående rally-lydighets øvelser.  Da setter jeg en liten bane med noen nye øvelser i hver gang. Dersom du har spesielle ønsker om øvelser du vil vite mer om så ta gjerne kontakt med meg . Det hadde også vært fint å vite sånn ca hvor mange som vil delta på min instruksjon, så gi gjerne tilbakemelding i forkant av treningene. Første trening med instruksjon på rallyøvelser blir 6 november.