FOTSPOR

• Noen ganger føles det som livet går i bølger. Man kan føle at det ikke er en eneste sky på himmelen som kan ødelegge for gleden over å det å leve sammen med  hundene. Det å trene med de, og leve tett på de slik jeg gjør med mine hunder. 

• Andre ganger føles det som man står på kanten av et stup, og ikke ser veien  videre.

• Jeg kan av og til føle at jeg ikke har valgt riktig gren. Jeg har jo trent og konkurrert i så mange ulike grener, og det er ikke alle grener som passer meg like godt. 
•  
• 

•  Noen ganger når jeg trener hundene blir alt bare rot..............
• Jeg prøver å være kreativ og finne ideer til nye program i Freestyle og nå har jeg funnet tema til både Scott og Fargo sine nye program. MEN........

• Det er så  lett å gå i sine egene fotspor.  Vanskelig å finne på helt nye ting, vanskelig å sette sammen program som ikke ligner det man har gjort tidligere.
• Det er mange flinke klasse 2 utøvere nå, så dersom jeg skal hevde meg neste år så må vi virkelig stå på i vinter.   Jeg har satt meg noen mål for meg selv og mine hunder , men det føles som det er veldig lang vei fram. Og - det er lett å tenke at man aldri blir klar for konkurranse med nytt program.. 

• Scott vurderer om han skal hoppe i det........... og av og til er det like greit  som å stå på kanten å grue seg................

Mange gode minner

• Mitt hundeliv startet i 1985, og det har blitt mange opplevelser med hunder siden da. Men en av de opplevelsene vi hunde-eiere helst vil slippe å oppleve er den dagen vi mister våre gode venner.  Når man har hatt hund i så mange år har man jo også måttet oppleve dette en del ganger.
• Det er mange gode minner med alle hundene, og noen ganger er et godt å sette seg ned å bare huske........

• Zippo er den siste hunden som vi måtte ta farvel med, - i mars i år.  Vi hadde 14 fantastiske år sammen med denne flotte gutten vår.  Han ble Norsk Agility Champion, Norsk Utstillings Champion, gikk i eliteklassen i rally-lydighet, konkurrerte i Lp klasse 3 og trente spor, rundering og feltsøk. Han deltok både individuelt og på lag i NM i agility.
• Han elsket å jobbe, og var aktiv i skogen med søksoppgaver helt til det siste.
• Zippo var en fantastisk snill og god gutt, og det er bare gode minner etter han.

• Dixi var en fantastisk snill groenendael. Hun var alltid snill og god, men desverre mye syk.  I løpet av en sommer ble hun bitt av en flått og fikk borrelliainfeksjon, ble bitt i snuten av en huggorm og var lenge syk etter dette, Hun  fikk også livmorbetennelse og måtte opereres på grunn av det.  Siste sommeren tråkket hun i et vepsebol og ble stukket av en masse jordveps.  Etter det ble hun helt gal hver gang hun hørte et innsekt som summet. Stakkars lille Dixi :-(  Hun ble bare 7 år. Store ryggsmerter etter en prolapsoperasjon gjorde at hun ikke klarte å leve normalt lenger.
• Hun trente og konkurrerte i lydighet klasse 2, rally-lydighet klasse 2 og agility klasse 2. I tillegg hadde hun CERT på utstilling.

• Ruphus var en veldig spesiell hund. Han ble aldri trygg på fremmende mennesker,  men han elsket alle når han først ble kjent med folk.  De 12 årene han var hos oss var lærerike og fyllt med mye kos og glede. Ruphus trente og konkurrerte i agility klasse 3, og deltok også to ganger i lagklassen i NM

• Bonso kom til oss som omplasseringshund da han var 18.mnd. Han var en" problemhund" som ikke klarte å tilpasse seg den familien han bodde hos. Bonso var blind på det ene øyet, men han  var et arbeidsjern av en bordercollie og jeg ville prøve å se om han kunne leve et bedre liv når han fikk arbeidsoppgaver. 
• Jeg har aldri opplevd en hund som lærte raskere enn han, og i løpet av fire mnd. med agilitytrening gikk han feilfritt i klasse 1. Dette ble hans bane, og vi konkurrerte i agility , og litt i rally-lydighet til vi mistet han i en alder av 5 år.

• Tervuerenen Shira ( her sammen med Dixi som valp ) var  ei lita og søt jente. Hun likte å trene, og vi konkurrerte lydighet og agility fram til hun ble omplassert til en venninnde av meg når hun var ca.3 år. Hun klarte ikke tilpasse seg flokken hos oss etter at Tussi døde. Hun fikk et par gode år hos sin nye famile før hun dødte av kreft 5 år gammel.

• Tussi kom til oss når hun var 4 år gammel.  Hun var verdens beste og snilleste hund som vi aldri opplevde noe negativt med.  Hun elsket alle , både hundene og menneskene hun kom i kontakt med.  Tussi konkurrerte i lydighet og agility, og hadde 1.premie på utstilling. Tussi ble 12 år gammel.

• Tasja kom til meg som 8 uker gammel valp. Hun var en utrolig søt jente, men var desverre litt skeptisk til fremmende mennesker. Vi klarte allikevel å trene henne opp til å klare "tannvisningen" i lydighet, og hun konkurrerte i Lp klasse 2 og agility klasse 1. Hun fikk også et CERT på utstilling.
• En dag hun var alene hjemme hadde hun pakket opp en konfekt-eske og spist opp en kilo konfekt. Dette gav henne problemer med leveren, og hun fikk tilslutt leversvikt og døde 7 år gammel.

• Samojeden Janka kom til meg når hun var 4 år. Hun hadde da hatt 5 ulike hjem, og ingen hadde tatt seg godt av henne.  Janka hadde til da kun stått bindt i bånd, ute i all slags vær. En Samojed tåler jo mye dårlig vær, men hun trengte jo litt selskap og kos  også.
•  Hun ble trent litt i agility, og hverdagslydighet. Hun var en skikkelig kosejente og var lykkelig over friheten hun hadde , - uten bånd, - resten av sitt liv langt inne i skogen i Våler. Janka ble 10 år gammel.

• Busy var en omplasseringshund.   Hun hade levd de første 9 mnd. hos en narkoman på vestlandet. Ingen vet hva hun opplevde sine første levemnd, men hun hadde nok mer med seg i kofferten enn gode opplevelser.  Hun var utrolig kosete og god, men kunne også ta helt av i stress, og etterhvert dukket det opp atferder som det ikke er så lett å godta hos en hund. Gjermund og Busy konkurrerte i lydighet, og gikk et agilitykurs,
• 

Antoz var Gjermund sin første Tervueren. Han ble født i 1987. Antoz og Gjermund trente og konkurrerte i lydighet. Antoz ble 6 år gammel-

• Beauty var min første Groenendael. Hun ble  født i 1985.  En glad og vakker, snill og god belgisk fårehund som elsket alle rundt seg. Beauty fikk masse premier på utstilling,  ble Norsk UtstlillingsChampion og vant BEST IN SHOW på spesilalutstilling for Belgiske fårehunder i. 
• Hun trente litt lydighet og konkurrerte et par ganger i klasse 1 med 1.premiering
•  Beauty ble 11 år.

Litt av hvert

•  Sist helg var jeg deltager på instruktørkurs i Kreativ lydighet. Arrangør var Norsk Freestyleforening og instruktør var Frida Binette. Jeg gikk jo et freestylekure med Frida i Juni og hennes måte å instruere på er veldig inspirerende og lærerikt. Dette er første gang det har vært arr. instruktørkurs og FS / HTM i Norge og det var 13 deltagere på kurset.

•  Fargo var også med på kurset, og vi fikk prøvd oss på noen av treningsmetodene som Frida lærte oss. Vi gikk igjennom en del øvelser, og selv om hunden kunn noen av øvelsene fra før så fikk vi prøvd hvordan Frida sine metoder fungerte.  En god del tid gikk med på treningsfilosofi og gruppearbeid.   ( foto: Ellen Christensen )

•  Fargo hadde ikke noe imot å være med på kurs. Han er alltid klar for en treningsøkt.   ( foto: Ellen Christensen )

•  Vi har fortsatt faste treninger i FS og HTM på kambo i Moss på torsdager. Dersom du har lyst til å være med , eller bare komme å se, så er det bare å komme, eller ta kontakt med meg for mer info.
• Sist torsdag prøvde Fargo seg på et par nye momenter sammen Astrid og vakre Emma  ( som er en kinesisk nakenhund ).  Fargo  skulle ligge mens Emma hoppet over han, og i starten syns nok begge dette var litt skummelt. Derfor var det viktig å skape trygghet rundt situasjonen ved å gi de støtte og masse godbiter.  Etterpå tente vi på at Fargo skulle stå stille mens Emma gikk mellom bena hans ( under magen hans ). Snille snille Fargo, sto helt stille, og Emma hadde slett ikke noe imot å løpe under magen hans :-) Nå gleder jeg meg  til å fortsette å trene triks med disse to hundene våre .-)  ( foto: Cecilie Jonassen Hansen )

• Nå er elgjakta igang igjen. Året går utrolig fort !! Jeg syns ikke det er lenge siden vi måtte holde hundene unna skogen på grunn av dette, og nå må vi jammen tenke på dette igjen.  Det er ikke så veldig ofte at jeg ser elg her hos oss. Kanskje de vet hvor vi pleier å gå tur, og holder seg litt unna  "vårt revir " ??
• Denne elgen gikk midt i veien en kveld jeg var på vei hjem. Jeg stoppet og den sto stille i veien å så på bilen. Desverre lå fotoapparatet mitt bak hos hundene så jeg¨tenkte at jeg måtte prøve å få tak i det. Jeg gikk rolig ut av bilen og åpnet døra bak. Den sto da på ca 20 meters hold, og jeg håpet jo i det lengste at jeg ikke skremte den bort. Den fikk ikke panikk, men ruslet saaaakte opp mot skogen mens jeg fikk ut kameraet mitt.
• Elgen vet nok godt hvor vanskelig det er å se den når den stor helt stille og i skjul av litt trær.  Hadde det ikke vært for at jeg visste at den sto der, så hadde jeg nok ikke gått øye på den. Det iallefall ikke noen tvil om at den ser rett på meg .......

....................................................................................................................................................

• Det er snart vinter og ufyselig å trene utendørs :-(  Det skal derfor bli godt å kunne trene inne igjen. Allerede førstkommende søndag er jeg med på  en privat treningsgruppe som har fått plass i Mossehallen. Jeg er med i to ulike grupper, noe som gjør at jeg faktisk får trent veldig mye innendørs på vinteren. Heldige meg !!
• Den ene  gruppen som er så heldig at jeg får trene med er i regi av Råde hundeskole. Denne hundeskolen har mange fine kurs framover, så gå inn på hjemmesiden å les hvilke tilbud som kommer :-)  
•  Carola har leid hallen en del ganger i vinter, og der vil det bli egentrening i lydighet, kreativ lydighet og rally-lydighet. Gå inn på henens blogg og les mer om første innetrening 16. okt. Du må melde fra om du kommer !
• De neste innetreningene før jul  med Carola vil jeg  bruke noe tid på å instruere videregående rally-lydighets øvelser.  Da setter jeg en liten bane med noen nye øvelser i hver gang. Dersom du har spesielle ønsker om øvelser du vil vite mer om så ta gjerne kontakt med meg . Det hadde også vært fint å vite sånn ca hvor mange som vil delta på min instruksjon, så gi gjerne tilbakemelding i forkant av treningene. Første trening med instruksjon på rallyøvelser blir 6 november.

EN DYR UKE

Denne uken har vært preget av møter med mange slags dyr. Klokka 06 en morgen startet denne lille krabaten opp med krigshyl utenfor inngangsdøra. Den hadde slått seg ned under terassen vår, og satt og skrek som om den var døden nær. Kattene holdt seg på 3 -4 meters hold, og lot seg ikke skremme, - hundene syns dette var spennende, men holdt seg også på god avstand. Bildet er tatt med en god linse , - fra ca tre meters hold. Jeg la ut spørsmål på facebook, om noen kunne si hva dette var, og etter mange forslag kan det se ut som det er en mink. Minken er ikke god å få inntil huset, så vi meldte fra til viltnemda som skulle komme å hjelpe oss å få den bort fra huset.  Mannen fra viltnemda skulle komme, - men   " dyret" forsvant før han  kom, og  lever sansynligvis i beste velgående.

• Ndår man bor så langt inni skogen må man også regne med å se alle slags dyr.  På turen i går passerte Scott og jeg en hoggorm som lå midt i veien å solte seg. Jeg trodde et øyeblikk at den var død. Den rørte ikke på seg når vi tråkket rett ved siden av den, og heller ikke når jeg krafset i grusen rett ved siden av. Vi skulle akkurat til å gå videre da den begynte å bukte seg mot grøftekanten, Når jeg hastet mot den for å få tatt dette bildet, så frrrreste den stygt mot meg, - så jammen var det liv i`n .

Det er så mange slags syn her i skogen, men desverrre er ikke fotoapparatet med meg når det burde.
En dag denne uken måtte jeg stoppe opp for å skue en orrhane som hadde slått seg ned midt i veien "vår". Den tok seg veldig god tid, og viste sin vakre fjær- prakt. Et fantastisk syn , og man blir bare sååå irrrrritert over ikke å ha kameraet med i bilen!!!


Denne hanan er ikke fra skogen vår, - men bor hos min kusine på Jeløya:-)
For å få inspirasjon, - sosial kos, og rekreasjon har jeg vært på besøk. Om noen husker min blogg for ett år tibake så var jeg der for å bli kjent med "føllet" GALLIANO.







Galliano er nå 1,5 år, og er  bare vakker !!!!

Galliano lever sammen med flere andre dyr, og her kommer noen bilder....

MORO PÅ TRENING

• Det  har blitt lite med trening i rally-lydighet i sommer, men i dag gikk vi ut for å trene noen klasse 2 og klasse 3- øvelser. Her bruker jeg plastkanner som " kjegler" i øvelsen "8-tall mat".  Jeg har erfart at det kan være smart å bruke ulike typer markører " kjegler" når man trener. Dette fordi at hunden ikke skal få sjokk hvis den kommer på en konkurranse og markørene ser annerledes ut enn de man er vant med på trening.  Derfor bruker jeg mye forskjellig når jeg trener Fargo. Bøtter, kanner, kjegler, små markører, isbokser, leka-blokker osv...
• Det er nå klart at Rally-lydighet blir en offseiell hundesport  fra 1. januar 2012 :-))) Det blir spennende å se hvor stor denne sporten kan bli nå.  Det er jo allerede mange som konkurrerer, - men antagelig må alle som tideligere har kommet seg oppover i klassene , starte i klasse 1. Det betyr at Fargo som nå er en klasse 2-hund antagelig må starte i klasse 1 igjen, for å få registrert resultat i Norsk kennel klub.

• Denne planken bruker jeg til å lære Fargo å rygge opp til et platå. Det er fint at han må tenke på sine bakben og hvor han plasserer de.  Øvelsen kan overføres til freestyle-moment.
• Denne planken kan også brukes til å trene " felt " i agility. Både opp og nedgangsfelt.
• Platået  som står i enden  av planken bruker jeg til å lære Fargo å gjøre forskjellige øvelser  på avstand fra meg.

Scott og jeg koser oss i skogen. Det er mye vi kan finne på når vi går på tur. Vi trener ofte på ulike momenter når vi er på turene våre. De momentene jeg trener kan ofte brukes i både agility og freestyle.  Scott er ivrig og jobber i et stort tempo, Dette gjør at han ikke har like lett for å forstå ting  når detaljene skal inn.  Han er alltid glad, men også en hund som liker å kose. Når jeg setter meg ned kommer han raskt for å få kos. Ligger gjerne på fanget eller i armkroken. Når vi " tar kvelden" foran peisen skrur han av bryteren, og vi merker knapt at han er i nærheten.
Han er den perfekte bordercollie for oss :-)

En av aktivitetene er å trene på svinger. jeg sender han rundt ulike trær og stubber etc. både til høyre og venstre. På den måten lærer han å gå ut på kommando og komme raskt tilbake til meg.  Jeg varierer hvordan jeg tar imot han etter svingen, alt ettersom hvor jeg vil han skal gå etter svingen.  Dette er øvelser som er morsomt å jobbe med,- og er nyttig i både freestyle og agility-treningen min.

Torsdag var jeg på freestyletrening i Moss sammen med 8 andre med samme interessen. Det er veldig morsomt at det er så mange som er interessert i å trene denne morsomme hundesporten.

Vi startet opp 1. september, og i løpet av denne mnd. har det vært ca  10-12 hunder på disse treningene.  Vi hjelper hverandre etter beste evne, og det er mange flinke hunder og eiere :-)  Vi skal fortsette å trene sammen hele oktober og jeg gleder meg til hver eneste torsdag !! 

Det er kalde netter, - nesten frost i Svinndal.  Men når sola er framme er det fremdeles godt å sitte å la den varme kroppen. Ja - for den varmer godt enda .-)  Det er så deilig å sitt på en stein eller en stubbe i skogen. Sammen med en eller flere hunder. De er mine trofaste glade og gode venner. De svikter aldri !! De er aldri sinte, sure, - de snakker  med sitt tydelige kropps-språk, og viser av hele sitt hjerte at de elsker livet og er glad i meg.  Når vi har sånne dager som idag, - med en varmende sol , nesten vindstille, bekkesus og en og annen fugl som kvittrer, - ja da har jeg lyst til å stoppe verden!

• Men det går jo ikke an å stoppe klokken. Og sola går ned tidligere og tidligere for hver dag. Og - når solen går ned blir det fort mørkt og kaldt.
• Da er det bare å trekke inn i stua og tenne stearinlys og fyre på peisen. Trist   at sommeren er over for denne gang. 







• Det er ikke bare jeg som er trist for at sommeren er over, og en regntung høst er over oss:-( Pønky og Minni er alltid glad for å bli med meg på tur, men når de er blir kalde og våte er ikke gleden like stor lenger.   Onsdag var det godt vær og  de fikk være med på agilitytrening i Moss. Minni trente på nybegynnertreningen, og jeg syns det er utrolig morsomt å trene med henne. hun er så ivrig og det virker som hun trives på agilitybanen.  Pønky trente på konkurransetreningen. Det var satt opp en hel agilitybane, og vi delte den opp i små kombinasjoner. Hun er veldig hindersikker, men farten er ikke den helt store. Derfor trener vi veldig enkelt, og belønner veldig ofte.  På den måten kanskje hun etterhvert kan sette opp litt mer fart på hele baner også.  Det er iallefall veldig moro å se mine to små ha det gøy på trening .-)
• Scott var også med på konkurransetreningen. Vi gikk en klasse 1 agilitybane, og godgutten var både flink og rask! Vi fikk utviklet noen bedre svinger, og enda bedre selvstendighet på slalåm.  Jeg har meldt oss på en ny konkurranse. Da skal jeg kun gå agilityløp. Jeg har nemlig fått en god venn til å hjelpe meg å gå med han på hoppbaner. Det blir spennende å se hvordan dette skal gå:-)
• Jeg hadde et videregående agilitykurs i Råde i helgen. Fem flotte utøvere og flinke hunder som hadde en fin utvikling i løpet av kurset.  Dette var det siste agilitykurset i år! Nå skal vi nemlig konsentrere oss om oss selv :-) forhåpentligvis med en god utvklikling igjennom høst , vinter og vår :-)
• Denne helgen skal det være konkurranse i " Kreativ lydighet" ( freestyle og HTM ) i Askim. Jeg skal ikke delta med mine hunder, men stå for hele arrangementet.  De siste dagene har gått med til orgaisering og papir-arbeid. . Det er 12 forhåndspåmeldte. Det er ganske bra i forhold til antallet som konkurrerer i Norge pr idag.  Jeg ønske alle som skal delta MASSE LYKKE TIL !! og VELKOMMEN TIL ASKIM!!

En våt dag

• Det har vært et døgn med masse masse regn. Sterk vind og skikkelig høst!

Vi har en bekk som går igjennom tomta vår. Den er stille og vakker.... Dette bildet ble tatt i våres. Og slik ser bekken vår ut når den har normal mengde vann. Når det er tørr sommer, - er det enda mindre vann enn dette.

• Det siste døgnet kom det så mye vann at bekken ble til elv. Vannet gikk over veien og gravde ut store deler av veibanen utenfor huset vårt. ( jeg står på veien å fotograferer ) På den andre siden av veien vår pleier det å være tørr skog, med en liten bekk som renne igjennom. I dag var det en stor innsjø der, og det var stor strøm og farlig å bevege seg uti.
  Vi har gått opp en sti som av og til blir våt. Derfor har vi lagt ut noen planker som de små kan gå på når det blir vann i stia. Nå er det så mye vann at planken flyter, og Minni velger å gå utenom for å slippe å svømme.....

  Pønky er slett ikke sikker på om hun vil klare å komme seg igjennom den dype vannpytten uten å måtte svømme.. Bading er ikke hennes favoritt-hobby.

  Scott er heller ikke så glad i å bade, men nytt regnvann smaker godt på tur .

  Fargo derimot , elsker vannlivet :-)

  Hopper og spretter, og jo dypere vann , - jo mere moro :-)

  Og - så må man jo riste seg litt etter badet.

  

  En fornøyd og vakker gutt etter en regnvåt tur.
•