- Noen ganger føles det som livet går i bølger. Man kan føle at det ikke er en eneste sky på himmelen som kan ødelegge for gleden over å det å leve sammen med hundene. Det å trene med de, og leve tett på de slik jeg gjør med mine hunder.
- Andre ganger føles det som man står på kanten av et stup, og ikke ser veien videre.
- Jeg kan av og til føle at jeg ikke har valgt riktig gren. Jeg har jo trent og konkurrert i så mange ulike grener, og det er ikke alle grener som passer meg like godt.
- Noen ganger når jeg trener hundene blir alt bare rot..............
- Jeg prøver å være kreativ og finne ideer til nye program i Freestyle og nå har jeg funnet tema til både Scott og Fargo sine nye program. MEN........
- Det er så lett å gå i sine egene fotspor. Vanskelig å finne på helt nye ting, vanskelig å sette sammen program som ikke ligner det man har gjort tidligere.
- Det er mange flinke klasse 2 utøvere nå, så dersom jeg skal hevde meg neste år så må vi virkelig stå på i vinter. Jeg har satt meg noen mål for meg selv og mine hunder , men det føles som det er veldig lang vei fram. Og - det er lett å tenke at man aldri blir klar for konkurranse med nytt program..
- Scott vurderer om han skal hoppe i det........... og av og til er det like greit som å stå på kanten å grue seg................
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar