Kom mai du skjønne milde...................

• Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn. Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så. Akk - kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.

Om vin'tern kan man have så mangt et tidsfordriv, man kan i snøen trave, åja, et lystig liv. Men når seg lerker svinge, mot sky med liflig slag på engen om å springe, det er en annen sak.

Kom derfor mai du milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn. Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så. Akk - kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå.

• 
• I dag våknet vi til ny vinter på Fosserød. Ikke alle i huset var like lykkelige for dette som de to unge gutta våre. De oppførte seg som om det var julekvelden og storkoste seg sammen ute i 11 cm med nysnø.

I går fikk jeg vasket terassen, og satt frem utemøbler og grillen, - og pyntet med stemorsblomster. Hmmmm ,,,,,,,, Vi venter og venter på sommeren utelivet..........

Vi har fått noen fine økter på agilitybanen i hagen allerede i år. I dag var banen dekket av et hvitt teppe. Vi har fått utviklet en del allerede, og gleder oss til å fortsette å utvikle både slalåm og felt, - tunnellinnganger og føring i små små økter, når bare snøen blir bort igjen.

Stakkars Pønky orker ikke å trene om dagen. De siste dagene har hun bare sett trist ut, og når jeg forsøkt å trene FS med henne så har hun ikke gjort et eneste forsøk på å ville trene.

I går tror jeg at vi fikk forklaringen på dette. Anita , - "vår" hundemassør, var på besøk for å massere Scott og Pønky i går. Det viste seg at Pønky hadde veldig stiv hals og nakke-musklatur og i tillegg veldig stiv bakerst i rygg og bakbena. Hun fikk streching og massasje, og neste mandag skal Anita komme tilbake for å behandle henne igjen. Pønky skal få fri hele uken, og så får vi se om hun blir bedre etter neste behandling.

Scott fikk også en time med streching og massasje. Jeg var veldig spent på hvordan hans skuldre og rygg har tålt at han har trent så "mye" agility og bakpartsøvelser i FS de siste ukene.

Jeg har vært flink til å varme opp og gå ned igjen hver gang vi har trent både FS og Ag.

Heldigvis kunne Anita fortelle at han slett ikke var så ille nå. Han er faktisk bedre nå enn siste behandling hun hadde for et par mnd siden. Så utrolig bra å følge med på den måten slik at jeg kan forebygge og eventuelt slutte med de belastende øvelsene hvis han ser ut til å bli verre.

Han har noen triggerpunkter i skulderen, men det er helt naturlig på gunn av operasjonen han var valp. Det er viktig at jeg bygger opp hans indre muskulatur og trener han i andre ting enn agility. Jeg tror balansering av ulike slag i tillegg til oppbyggende trekkøvelser og FS er med på å forhindre at han blir skadet under trening av agilitysporten. Men det er viktig å følge med !!

1. Mai

• 1. Mai er en merkedag for de fleste av oss.
• For meg er et en agility - stevnedag med mange hyggelige minner. For ca 12 år siden startet MOHK med ag- stevner. Den gang i Nestparken i Moss, - med flott vær og liten påmelding ( tror det var ca 135 starter ) . Jeg visste ikke mye om det å arrangere stevner den gang, og da jeg påtok meg jobben med å organisere dette for første gang, - ja da ble det så mye stress at ryggen min gikk helt i lås. Jeg husker at jeg ikke klarte å bevege meg, - at jeg var hos fysioterapaut kvelden i forkant, og der møtte noen av mine "arbeidere" opp for å få en repitisjon av oppgaven som var gitt til dagen etter. Spenningen var til å ta og føle på, da jeg ikke visste om jeg klarte å fullføre oppgaven min dagen etter.......................
• Heldigvis gikk det slik at jeg klarte å møte, - og organisere stevnet selv. Men jeg hadde jo også meldt på Zippo. Det gikk selvsagt ikke, og jeg sendte Zippo ut med Grete K. slik at laget ikke ble strøket på grunn av meg.
• Jeg husker været, - sol og atter sol. Dette været hadde vi faktsik i flere år da vi hadde arrangementet i Nesparken. MEN ,- etter noen år måtte vi flytte stevnet til Ørebanen. Dette fordi det ikke fantes parkeringsplasser til alle i Nesparken lenger .
• De årene vi har hatt stevnet på Ørebanen har ikke været vært like snillt med oss......... Det første året var det mere svømmebasseng enn agilitybane. I liten klasse var det håpløst å gå slalåm. Dommeren var ikke til å rokke, når han hadde tegnet banen slik, - og de søte små måtte gå slalåm med vann opp til skuldrene for å komme seg igjennom..................
• Det var ikke såååååå illle i dag, - ,- ,- ,- ,- - ??
• Men det var skikkelig dårlig vær!!! Regn og regn og atter , - og i tillegg en isvind fra NORD og bare noen få varmegrader . Hva får egentlig oss agilityfolk til å bli hjemme????

Jeg tok en gjentagelse fra min deby på Mossestevnet............................

Ryggen sviktet og jeg klarte ikke å påta meg den jobben jeg hadde sagt jeg kunne utføre.

Men jeg følte jeg måtte møte opp og bidra --------tenk om det var krise på grunn av meg, - men jeg ble ikke tildelt noen jobb når jeg først meldte meg.

Utrolig deilig å se at jeg slapp å måtte stresse meg igjennom dagen med den vonde kroppen min.

Fikk med meg litt agility og fikk pratet med noen gode venner også .

Det var godt å kunne avslutte dette nårjeg følte at kroppen var mettet.............

Etter en hvil og litt mat hos min snille mamma, - dro jeg hjem og tok med meg en og en hund ( 4 stk ) utenfor i hagen for en liten økt eller to- - fire .

Scott fikk faktisk 4 økter i kveld. Den første økten trente vi på fokus frem på ulike hinder med selvkontroll og diverse startprosedyrer. Det er mye å hente på denne treningen når jeg ser hvor mye de som går med bc har problemer med starten sin....................................

Andre økt trente vi løpende mønefelt med ulike ( fra forskjellig hinder og vinkler ) oppgangsfelt-vinkler og selvstendig opphenting av hinderet. Samt at jeg beveger meg bort fra hinderet, - forbi hinderet, - venter bak hindere osv.............. uten av gutten slurver med å løpe feltet helt ned hver gang.

Tredje økt trente vi på tunnellinnganger ( forfra og bakfra den bøyde tunnellen ) i fart fra diverse andre hinder og det å få korte svinger ut fra tunnellen til ulike andre hinder.

I fjerde økt var fokus at han skulle kunne fullføre slalåmen selv om jeg snudde og gikk opp mot starten igjen mens han skulle fullføre slalåmen.

Veien er lang for oss, med de ambisjoner jeg har før jeg starter med Scott i konkurranse.

Veien til agility-debut er lang, - men stadig kortere ....................................

Jeg vet at mange andre starter med sine hunder lenge før meg. Jeg er nok noe spesiell i forhold til hva jeg forventer meg av mine hunder og meg selv før jeg starter.

Dette har nok mye med erfaring å gjøre. Jeg har startet med 7 hunder i agility. Omsider har jeg forstått at jeg med alle mine tidligere hunder har startet for tidlig og med for urutinerte hunder til at jeg kunne nå helt til toppen med disse.

Derfor vil jeg gjøre ting litt annerledes nå, - så får tiden vise,,,,,,,,,------------...................

STATUS

• Denne gang skal jeg bare gi dere en liten oppdatering om tilstanden til oss på Fosserød nå.
• Jeg har idag vært hos en osteopat. Dette for å få hjelp med alle smertene som sliter meg ut for tiden. Jeg har de siste 20 år gått fast til en fysioterapaut som har hjulpet meg så godt han kan, men det er ikke lenger nok til å holde meg oppe. Hva er det egentlig som "feiler meg "?? Hmmmmm. Vel, - det viste seg å være ganske mye når Osteopaten gikk igjennom kroppen min i dag. For det første har en gammel prolaps, og en nedsunket virvel i ryggen gitt store smerter. Dette har gjort at jeg har belastet kroppen veldig feil og fått låsninger i bekken og hofter. I dag klarte han å løsne litt på dette slik at smertene ut i bena har blitt mye mindre :-))
• På grunn av hjerteoperasjonen for 3 år siden har jeg hatt mye smerter i overkroppen / brystmusklatur. Det sitter igjen ståltråd som de har sydd sammen ribbena igjen med etter at de saget meg i to............... Dette er vondt !!!! Det igjen har resultert i at jeg har belastet overkroppen feil og fått låsninger i skulder og nakke. På grunn av dette har jeg også fått låsninger i øvre del av ryggen.
• På grunn av diabetesen har jeg også diagnosen "nevropathi", som fører til at jeg har mindre smerte-toleranse.
• På grunn av en tidligere knust ankel, som det sitter igjen litt "jern " i, har jeg smerter i ankler på grunn av feil - belastninger.
• Det positive nå, ja det er at han som behandlet meg idag, tror jeg kan bli betydelig mye bedre etter noen uker hos han :-)) Så nå krysser jeg fingre og tær ( det klarer jeg ikke på grunn av slitasjegikt ( sukk!! ) for at jeg etterhvert kan leve uten så store smerter

Zippo har vært til behandling på Jeløy dureklinikks fysioterapi denne uken. Tilstanden hans er uforandret. Han holder seg godt den gamle gode gutten vår :-)

Fargo er frisk og rask. Det er bare EN mnd igjen til vi skal konkurrere i freestyle :-) Derfor reiser vi mye rundt og trener små økter til musikken vår. Noen ganger er det nesten umulig å få han fokusert på jobben, men stort sett er han heltent og kjempedyktig.

Dagen før konkurrransen skal han delta på MH test i regi av NBFK. Det skal bli spennende å se hvordan han takler de ulike utfordringene der :-)

Pønky er i full fres :-) Vi trener både Freestyle og agility. Bittesmå økter slik at ingen av oss blir lei eller for slitne. Pønky elsker nemlig å jobbe, bare det er på hennes primisser..........................

MYE belønning, - helst hele tiden. Det blir utfordringen vår i konkurranse når vi ikke får belønnet så ofte som frøkna syns hun fortjener. Men - vi jobber og jobber, - og prøver å strekke strikken for når belønningene kommer.

Minni er i farta igjen. Det har vært litt av en vår for hennes del. Først måtte vi trekke tre tenner, - så måtte vi inn igjen å sjekke om hun hadde livmorbetennelse. Første besøk hos vetr. var alt ok , - men etter en stund måtte vi inn igjen. Denne gangen ble vi anbefalt sterilisering. Hun har jo slitt så utrolig mye med hormonelle plager som også har gitt henne livmorbetennelse tidligere. Derfor ble det til at hun nå ble operert og livmor ble fjernet.

Dagen etter vi fikk henne hjem var hun i full fart. Ikke et eneste tegn på at hun hadde smerter etter opr. eller at hun syns såret var ubehagelig. Ikke noen reaksjon på kragen hun måtte gå med i 8 dager. De to siste dagene før vi fjerne stingene fikk hun gå uten krage. Dette fordi hun ikke gjorde noen tegn på å vaske såret sitt eller bite på stingene.

Vi lurer på om hun i det hele tatt har merket at hun har hatt et sår under magen sin.

Nå er det to uker siden opr. og hun er igang med agilitytrening igjen. Det er noe hun og jeg setter utrolig stor pris på. Hun er super-rask og hun er veldig selvstendig på alle hinder, - unntatt .vippa og slalåmen. Disse to hinderne har vi jo satt opp i hagen nå, så nå er vi i full gang med å få inn de siste hindere, og litt mer føringsforståelse. Kanskje vi kan starte i konkurranse en gang til høsten :-))

Scott sitt sår under poten er så godt som grodd, og vi er også igang med trening i hagen igjen. Han er ivrig som få.............. men utrolig lite utholdende. Dette tenkte jeg å gjøre noe med. Min gamle sykkel skal fram igjen, og sammen skal vi sykle turer til hyttefeltet "Tveitåsen". Dette tror jeg vi begge kan ha nytte av på sikt. Vi får ta det litt pent i starten og øke intensiteten etterhvert som vi kommer i bedre form.

Ellers er det en glede å fortelle at interessen for Rally-lydighet har våknet til liv igjen. Jeg er igang med et grunnkurs i regi av Råde hundeskole.

Bildet over er av Carola, - som driver hundeskolen og også går på kurset mitt. En gjeng med flott damer og hunder. Kjempegøy å holde rally-kurs igjen.

Fargo er også igang med å trene de forskjellige momentene ( og skiltene), - så kanskje det blir en debut i rally-ringen igjen snart også :-)

Gå inn på hennes blogg og se flere bilder fra kurset.

• Neste helg skal jeg holde helgekurs i Rally-lydighet, og jeg gleder meg masse til det.

• På lørdag var jeg en tur på MOHK.

Det er ikke så ofte jeg besøker gamle-klubben min så det var en hyggelig "opptreden". Anledningen var at jeg var sensor på trinn 1 eksamen.

7 Nye Trinn 1 instruktører har bestått eksamen og jeg må benytte anledningen til å gratulere alle sammen!!

Bursdagsfeiring

Den vakre snille Scotten vår fyller 2 år ........................................................

Han fikk 2 turer i Råde , - 2 turer i skogen, - 2 griseører, - 2 nye leker. Og masse kos :_)

Det var helt tydelig at han satt pris på de nye lekene sine :-)

GRATULERER MED 2 ÅR

Tiden går utrolig fort, og 2 år er det gått siden Scott ble født .

• GRATULERER MED DAGEN SCOTTE-GUTT !!

• Dagen skal selvsagt feires, - og hvordan kan du lese mer om senere-----------

Agilitykurs

• I helgen var det kurs i Askim med Petter Nordlien som instruktør. Jeg hadde meldt på Scott og vi startet kurset på fredag med en hopp klasse 1 bane. Petter filmet oss, og etterpå var vi inne å så på det vi hadde gjort på banen, - fikk tips og tilbakemeldinger på hva vi gjorde og hva vi burde gjort. Veldig moro å se hva hver enkelt fikk ut av dette, - og jeg tror alle fikk større forståelse for hvordan man fører hunden i banen.
• Desverre viste det seg at Scott hadde et sår på den store tredeputa på høyre labb, og kunne ikke delta på resten av kurset på grunn av skaden.
• Det var ikke Pønky lei seg for......................
• Hun fikk være med på resten av kurset og vi hadde en fantastisk morsom helg sammen. Pønky er morom å trene, og blitt kjempeflink. Vi fikk flere fine tips om videreutvikling fra Petter.
• Her kommer en bilde-kavalkade fra kurset. Fotograf er Ellen Müller. Tusen takk Ellen for de flott bildene du tok i helgen!! Det blåste friskt i helgen.............................. Her gjør vi oss klar til å starte løpet.

  Første hinder i en bane er alltid et hoppehinder , - og her er vi i gang...................

  Bommen er ett av Pønky`s favoritthinder. Og ett av de hinderne hun er mest selvstendig på. hun er trent opp til å løpe å "hente" oppgangen fra alle mulige vinkler uavhengig av at jeg løper med henne. Og i tillegg kan hun fullføre hinderet uten meg, med løpende felt og til ulike vikler etter hinderet.

  Her skal vi fra hoppet og til Mønet

  Mønet er ett av tre hinder der hunden må læres opp til å trå på feltet ( her blått ) på vei opp og ned av hinderet.

  Pønky er så kortbent og liten at vi må ha løpende felt for å kunne hevde oss blandt de andre raske hundene når vi skal ut å konkurrere. Ingen tvil her om at hun har lært at hun skal gå feltet helt ned ( sjekk bakbena hennes )

  Vi har ikke fått trent agility i hele vinter, og i fjor var Pønky sykemeldt i flere mnd på grunn av kne-operasjonen. Før operasjonen vegret hun seg for å hoppe, så vi sluttet å trene på hoppehinder for ett år siden. Det er ingen tvil om at vi trenger å trene masse mer på akkurat dette hinderet. Hun er lite selvstendig på hopp i forhold til alle de vanskelige hinderne som slalåm, pølsa og felthinderne.

  Men når hun først har lyst........... ja da er det ikke noe å si på innsatsen her heller. Hvor skal vi videre nå da tro? Pønky er flink å følge mine anvisninger fra hinder til hinder

  Etter tunnellen skal vi i en 180 graders sving med hoppehinder................................

Det gikk jo veldig bra. Ingen riv heller. Så skal vi til hjulet.......................

Ferdig med hjulet setter Pønky inn et racer-gear................................... Hun elsker nemlig å gå slalåm. Ett av favoritthinderne hennes............... Og - hun er veldig selvstendig, og rask igjennom slalåmhinderet.

Pønky syns det var kjedelig å vente på tur, så vi trente like gjerne litt freestyle. Søndag fikk vi også trent litt på programmet vårt ( uten musikk ). Og jeg er veldig fornøyd med at hun er så motivert til å trene freestyle, selv etter to dager med agility. Søte flinke lille Pønky

Mål i sikte.............

• Det har vært et stor mål igjennom vinterens trening å bli så god av vi kan starte i Norges første freestyle-konkurranse som skal være 30. mai i Ås.
• I dag sendte jeg påmeldingen, - og jeg har meldt på både Pønky og Fargo !!

• Tiden får vise om vi er klare eller ikke, men om helsen holder tror jeg nok vi klarer det.

• Musikken til Pønky har vært klar i mange mnd, og vi har trent og trent , - forandret programmen og trent igjen, Nå tror jeg at jeg har bestemt meg og spikret programmet for denne deltagelsen. Mulig vi forandrer litt senere, men jeg tror vi har et fint program som er passe vanskelig til klasse 1 .

• Musikken til Fargo er også klar. Om vi klarer å få ferdigtrent programmet frem til Mai er en annen sak. Uansett, - vi har et mål å trene mot, og det er bra.
• Bra for Fargo, - som elsker å jobbe med dette, - og bra for meg. Da er det lettere å være motivert til å trene for å bli gode, med mål i sikte................................

• Jeg er spent , - og jeg gleder meg :-)