torsdag 15. juli 2010

ENKELT OG LETT

  • Bob Baily skriver : It`s simple but not easy. Og det er akkurat sånn det er. Pønky og jeg trener inn et enkelt program til "Kjerringa med staven". Men selv om det er aldri så enkelt så er det ikke lett. Nettopp fordi det er en ment å være et rent og enkelt program blir det veldig synlig om vi bommer på detaljene. Det ser kanskje lett ut når vi fremfører, men det er utrolig mange ting som spiller inn for at alt skal klaffe. Vi er avhengig av å gjøre visse øvelser akkurat når teksten i musikken SIER hva vi skal gjøre, og dersom Pønky ramler ut et sekund, - eller jeg er for sent ute med min kommando, - ja da kommer vi i utakt til musikken, og er "ute av dansen".
  • It`s simple but not easy

Det er veldig mange måter å trene agility på, - nesten like mange måter som det finns førere. Vi har vel alle et bilde av hvordan vi vil det skal se ut når vi er "ferdig trent". Vel ,- ferdigtrent blir man jo aldri, men ferdigtrent til å starte i konkurransen kanskje. Jeg har konkurrert med mange hunder i min karriere og lært mer og mer for hver hund jeg har trent. Nå når jeg trener Scott til konkurranse har jeg deltatt på ulike kurs med flinke agilityutøvere. Det ser veldig lett ut når de fører sine hunder, men slett ikke så lett å få til selv.

Det har blitt utrolig populært å etterligne andre førere på banen. Man har i mange år kopiert andre utøfere som er flinke, franskmenn, Greg Darett, Susan Garret, og nå de finske utøverne. Ikke noe galt i det hvis man føler det er riktig for seg og sin hund.

Jeg har min egen filosofi om hvordan jeg skal føre Scott på banen. Scott er veldig rask ( iallefall for meg ) og jeg ønsker ikke å bremse hans fart for å få korte svinger på banen. Han får større svinger , - ja, men med det blir også belastningene mindre.Og kanskje jeg slipper å få enda en agilityhund med prolapser og andre skader.

Jeg tror på en enkel føring, - men DET at det er en enkel føring ........................... betyr ikke at det er lett å få til . Vi trener en del føring om dagen. På FÅ hinder. Legger et grunnlag for hans forståelse av mine tegn og bevegelser. Og trener min rustne føring opp igjen ( etter 4 år borte fra konkuranser ) slik at den kanskje skal sitte i ryggmargen min. Jeg trener ikke veldig mange forskjellige føringsteknikker, men blander litt gammelt og nytt, og tilpasser det oss.

  • It`s simle but not easy

3 kommentarer:

  1. Hei.
    Så flink du er å trene hundene dine...og deg selv! Jeg tror absolutt på at det ikke er lett!

    - Einy

    SvarSlett
  2. Det er helt riktig, det ser så lett når de "store" fører sine hunder i konkurranser vi ser på f.eks You Tube. Viktig å huske på at veien til en "perfekt" agility hund er lang og utfordrende. Vi må også huske å ha det morro også. Gleder meg Anniken til vi har kommet nærmere tiden vi kan tenke på å starte å konkurrere med gutta våre:)) KLem Lise.

    SvarSlett
  3. Agility er gøy og utfordrende. Ja jeg håper at Scott blir så god på avstandsdirigering at vi etterhvert kan starte i konkurranser , men det er en laaaaaaang vei dit. Litt misunnerlig på dere som klarer å løpe sammmen med hunden og føre tett på. Da hadde vi nok konkurrert nå.
    Ting Tar Tid .................Tålmodighet.
    Men den som gir seg har tapt.

    SvarSlett