fredag 1. juni 2012

Man lærer såååå lenge........

  • Foto: Knut Fagerlund

  • Fra freestyle-konkurransen på 13.
  • Man lærer så lenge man lever............. 

  • Det som er så spennende med hundeaktiviteter er at man lærer av hver enkelt hund og utvikler seg selv hele tiden på veien man går :-)

  • Jeg har trent noen mnd. på et nytt freestyleprogram med Scott , - og bestemte meg for å prøve meg i konkurranse på " tretten" sist helg.


  • Etter en del trøbbel med campingvogna i forkant av turen så kom vi oss avgårde mot Gudbrandsdalen. Når vi kom nord for Lillehammer så var E6 under oppgradering og det ble en del omkjøringer for å komme videre nordover.  GPS`n var helt "på jordet" og bad oss stadig om å snu, - gang på gang , - -....... men vi fortsatte til vi kom til en statoilstasjon. Nå hadde vi bestemt oss for å snu og kjøre hjem igjen. Vi fant jo ikke fram til stevneplassen.!!

  • På statoil fikk vi vite at stevneplassen lå rett nedi gata for der vi var :-) og vi kom oss trygt fram til campingen og fikk satt opp vogna og grinder for å slippe de lykkelige hundene ute av bilen etter noen timers varm bilkjøring. Snille snille hunder :-))))

  • Vi gikk tur og vi trente litt der ringene var satt opp slik at Scott og Fargo skulle være litt forberedt til konkurransen dagen etter :-)

  • Fargo var full av stress ( hopp og sprett ) og jeg bestemte meg raskt for å trekke han fra konk. 

  • Scott var flink og motivert for å jobbe, så jeg bestemte meg for å starte med han.

  • Men når konkurransen startet, ble det rett og slett for mye for gutten min. Det er ikke ofte at det er forstyrrelser på alle 4 sidene rundt freestyleringen så det hadde vi rett og slett trent for lite på.

  • Dette  var en spesialutstilling for belgere, - med to utstillingsringer tett på "vår ring" så ble det rett og slett for mye for han. Det var, - for han, - umulig å konsentrere seg når det var såå mye å forholde seg til :-(

  • Så de siste dagene har han vært med meg på nye plasser for å trene ulike momenter , - med og uten musikk. Med ulike resultater :-) Og -  vi gir ikke så lett opp , så vi oppsøker stadig nye plasser, - med og uten musikk for å "opptre! " for et publikum som slett ikke forstår "bæret" av hvorfor vi driver å gjør masse rart mens vi hører på "Sigurd Jorsalfar" av Edvard Grieg!!

  • De gale har det godt !!!!
  • De siste ukene har jeg gått videregående agilitykurs i Moss og Omegn hundeklubb med Scott. Instruktør er Nina Hansen fra Vestfold ( vel---- egentlig er hun fra Bergen ). Vi har trent sååå lite agility at det er fiiiint å få trent med instruktør, - selv om vi ikke har så store mål i denne sporten. Scott syns agility er morsomt, og han fortjener EN dag i uka med denne type aktivitet . Vi får se hvor det ender opp, men jeg føler meg ikke fortrolig med utviklingen denne sporten har tatt de siste årene.  Det vil si at banene som blir satt i konkurranser ( og dermed også på trening ) er mer og mer belastende for hundens kropp. DET liker ikke jeg :-(   Jeg har konkurrert  agility med 8 ulike hunder siden midten på 90-tallet. Det har hele tiden vært en stor utvikling i denne sporten, men nå er jeg i ferd med å misslike utviklinge på grunn av hundens helse.   4 av mine agilityhunder har fått prolaps i nakke eller rygg eller begge deler.  Jeg har ikke forstått hva jeg har gjort feil med disse hundene ( annet enn å gå agility ). De har alle fått masse fysisk aktivitet i tillegg til agility for å bygge opp gode muskler, og jeg har varmet opp og "gått ned " , - og  massert hundene for å unngå at de skal få problemer. Men tross dette har de fått problemer :-( Ifølge fysioterapauter og vetr. så er det mye mer problemer på agilityhunder enn vi hører om, og at mange som  sliter med problemer , - får smertelindrende medisiner og fortesetter med agility allikevel. 

  • Mine 4 nåværende hunder blir derfor ikke belastet så mye med agilitysporten.  Men  - når Scott  skal trene agility så lar jeg han gå på relativt lave hoppehinder ( i motsetning til de som konkurrerer mye !! ) .  Den siste konkurransen vi gikk ( to løp 1. mai )  hadde han ikke ett eneste riv, - så jeg tror ikke det er viktig at han må trene på høye hopp selv om vi kanskje skal gå en og annen konkurranse i fremtiden. Jeg er mest opptatt av  motivasjonen . At Scott skal ha det gøy :-))  Og jo enklere han oppfatter oppgaven , - jo mer motivert blir han  til å jobbe. SÅ enkelt er det bare!

  • Så enkelt er det i andre hundesporter også. Og det er jo helt klart at det er Freestyle jeg syns er mest moro for tiden.  Ja, - det er også en belastende sport hvis man ikke har tenkt gjennom hva hunden skal utføre i forhold til fysikk og kropp. Men her kan man velge øvelser som passer best til sin hund. Ingen tvinger noen  til å trene hunden til øvelser som ikke passer hundens kropp og fysikk. DET liker jeg :-)

  • Scott ble operert i skuldrene for OCD når han var veldig ung. Vår valpe-trening ble satt på " vent" i noen mnd. mens vi så an hvordan opr. hadde påvirket hans evne til å jobbe med kroppen videre. Heldigvis ser det fremdeles ut til at hans skuldre fungerer greit.  Han har hatt noen behandlinger hos fysiot. og massører i etterkant. Det som går igjen er at han er litt stiv, og ikke er villig til å strekke godt nok ut. Han "ømmer" litt i skuldrene .  Men det er ingen store tegn på at han har problemer. Men så er han bare 4 år, og jeg vil gjerne ha han i 10 år til :-) Så det er greit å fortsette å være forsiktig med hva han blir belastet med :-)

  • GROMMEGUTTEN :-)

1 kommentar:

  1. Jeg har også tenkt masse på dette med de fysiske utfordringene i ag - som kanskje er litt i overkant. Har også tenkt at de lave standardtidene gjør ting verre - hadde førerne hatt bedre tid så ville de kanskje valgt bedre veier for hundene sine. Vet ikke, da de jo konkurrerer mot hverandre på tid også, ikke bare mot standardtiden. Mye opp til dommerne da, å lage baner som ikke er skadelige...

    SvarSlett