- Mitt hundeliv startet i 1985, og det har blitt mange opplevelser med hunder siden da. Men en av de opplevelsene vi hunde-eiere helst vil slippe å oppleve er den dagen vi mister våre gode venner. Når man har hatt hund i så mange år har man jo også måttet oppleve dette en del ganger.
- Det er mange gode minner med alle hundene, og noen ganger er et godt å sette seg ned å bare huske........
 |
- Zippo er den siste hunden som vi måtte ta farvel med, - i mars i år. Vi hadde 14 fantastiske år sammen med denne flotte gutten vår. Han ble Norsk Agility Champion, Norsk Utstillings Champion, gikk i eliteklassen i rally-lydighet, konkurrerte i Lp klasse 3 og trente spor, rundering og feltsøk. Han deltok både individuelt og på lag i NM i agility.
- Han elsket å jobbe, og var aktiv i skogen med søksoppgaver helt til det siste.
- Zippo var en fantastisk snill og god gutt, og det er bare gode minner etter han.
- Dixi var en fantastisk snill groenendael. Hun var alltid snill og god, men desverre mye syk. I løpet av en sommer ble hun bitt av en flått og fikk borrelliainfeksjon, ble bitt i snuten av en huggorm og var lenge syk etter dette, Hun fikk også livmorbetennelse og måtte opereres på grunn av det. Siste sommeren tråkket hun i et vepsebol og ble stukket av en masse jordveps. Etter det ble hun helt gal hver gang hun hørte et innsekt som summet. Stakkars lille Dixi :-( Hun ble bare 7 år. Store ryggsmerter etter en prolapsoperasjon gjorde at hun ikke klarte å leve normalt lenger.
- Hun trente og konkurrerte i lydighet klasse 2, rally-lydighet klasse 2 og agility klasse 2. I tillegg hadde hun CERT på utstilling.
- Ruphus var en veldig spesiell hund. Han ble aldri trygg på fremmende mennesker, men han elsket alle når han først ble kjent med folk. De 12 årene han var hos oss var lærerike og fyllt med mye kos og glede. Ruphus trente og konkurrerte i agility klasse 3, og deltok også to ganger i lagklassen i NM
- Bonso kom til oss som omplasseringshund da han var 18.mnd. Han var en" problemhund" som ikke klarte å tilpasse seg den familien han bodde hos. Bonso var blind på det ene øyet, men han var et arbeidsjern av en bordercollie og jeg ville prøve å se om han kunne leve et bedre liv når han fikk arbeidsoppgaver.
- Jeg har aldri opplevd en hund som lærte raskere enn han, og i løpet av fire mnd. med agilitytrening gikk han feilfritt i klasse 1. Dette ble hans bane, og vi konkurrerte i agility , og litt i rally-lydighet til vi mistet han i en alder av 5 år.
- Tervuerenen Shira ( her sammen med Dixi som valp ) var ei lita og søt jente. Hun likte å trene, og vi konkurrerte lydighet og agility fram til hun ble omplassert til en venninnde av meg når hun var ca.3 år. Hun klarte ikke tilpasse seg flokken hos oss etter at Tussi døde. Hun fikk et par gode år hos sin nye famile før hun dødte av kreft 5 år gammel.
- Tussi kom til oss når hun var 4 år gammel. Hun var verdens beste og snilleste hund som vi aldri opplevde noe negativt med. Hun elsket alle , både hundene og menneskene hun kom i kontakt med. Tussi konkurrerte i lydighet og agility, og hadde 1.premie på utstilling. Tussi ble 12 år gammel.
- Tasja kom til meg som 8 uker gammel valp. Hun var en utrolig søt jente, men var desverre litt skeptisk til fremmende mennesker. Vi klarte allikevel å trene henne opp til å klare "tannvisningen" i lydighet, og hun konkurrerte i Lp klasse 2 og agility klasse 1. Hun fikk også et CERT på utstilling.
- En dag hun var alene hjemme hadde hun pakket opp en konfekt-eske og spist opp en kilo konfekt. Dette gav henne problemer med leveren, og hun fikk tilslutt leversvikt og døde 7 år gammel.
- Samojeden Janka kom til meg når hun var 4 år. Hun hadde da hatt 5 ulike hjem, og ingen hadde tatt seg godt av henne. Janka hadde til da kun stått bindt i bånd, ute i all slags vær. En Samojed tåler jo mye dårlig vær, men hun trengte jo litt selskap og kos også.
- Hun ble trent litt i agility, og hverdagslydighet. Hun var en skikkelig kosejente og var lykkelig over friheten hun hadde , - uten bånd, - resten av sitt liv langt inne i skogen i Våler. Janka ble 10 år gammel.
- Busy var en omplasseringshund. Hun hade levd de første 9 mnd. hos en narkoman på vestlandet. Ingen vet hva hun opplevde sine første levemnd, men hun hadde nok mer med seg i kofferten enn gode opplevelser. Hun var utrolig kosete og god, men kunne også ta helt av i stress, og etterhvert dukket det opp atferder som det ikke er så lett å godta hos en hund. Gjermund og Busy konkurrerte i lydighet, og gikk et agilitykurs,
Antoz var Gjermund sin første Tervueren. Han ble født i 1987. Antoz og Gjermund trente og konkurrerte i lydighet. Antoz ble 6 år gammel-
- Beauty var min første Groenendael. Hun ble født i 1985. En glad og vakker, snill og god belgisk fårehund som elsket alle rundt seg. Beauty fikk masse premier på utstilling, ble Norsk UtstlillingsChampion og vant BEST IN SHOW på spesilalutstilling for Belgiske fårehunder i.
- Hun trente litt lydighet og konkurrerte et par ganger i klasse 1 med 1.premiering
- Beauty ble 11 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar